Velge riktige spill
Du er i kapitlet:

Forskjellige typer dataspill og fordeler ved dem

Før du velger spill, er det viktig å forstå de forskjellige sjangrene som er tilgjengelige, og hva som kjennetegner dem. I listen nedenfor deles spillsjangerne inn i kategorier og beskrives. Potensielle bruksområder og fordeler i undervisningen er understreket.

Skytespill: I denne typen spill er målet å skyte motstanderne. Skytespill kan være statiske eller bevegelige. I statiske skytespill er spillområdet begrenset til størrelsen på skjermen, mens i bevegelige skytespill vises bare deler av spillområdet, og skjermbildet beveger seg horisontalt eller vertikalt. Slåssespill hører også hjemme i denne kategorien. I disse spillene slåss spillerne mot motstandere. I Skytespill er reflekser og koordinasjonsevne viktigere enn strategi. Nyere dataspill i denne sjangeren, som Re-Mission og Immune Attack, brukes til å lære bort grunnleggende konsepter i immunologi og kreftbehandling.

Ballspill: I disse spillene slår spillerne en ball rundt på skjermen. Ett av de første dataspillene basert på dette prinsippet var Pong. Det har kommet mange nye variasjoner siden den tid, blant annet Breakout, et spill der spillerne må slå en ball over hele skjermen for å ødelegge mursteiner. Det har blitt laget noen pedagogiske spill i denne sjangeren, blant annet 10 Finger Break Out, et spill som gir opplæring i maskinskriving.

Plattformspill: I disse spillene beveger spillerne seg gjennom et miljø ved å hoppe fra plattform til plattform (derav navnet). Nintendo-spillet Mario er et av de mest kjente plattformspillene i sin generasjon. Plattformspill er vanligvis basert på øye-hånd-koordinasjon, og det finnes pedagogiske utgaver av disse spillene som brukes til å undervise i geografi (f. eks. Mario is Missing), leseferdigheter (f. eks. Mario’s Early Years: Fun with Letters) og maskinskriving (f. eks. Mario Teaches Typing).

Oppgavespill: I disse spillene må spillerne løse en oppgave for å komme videre i spillet. Handlingen i spillet foregår vanligvis på et statisk skjermbilde. Tetris er ett av de mest kjente oppgavespillene. Oppgavespill er i hovedsak basert på strategi. Det finnes pedagogiske versjoner av oppgavespill som gir opplæring i matte (f.eks. PrimeTime Adventure og Rocky’s Boots).

Labyrinter: I disse spillene må spillerne finne veien rundt i en labyrint mens de jages av fiender de må unngå. I disse spillene sees handlingen som oftest ovenifra, og det er strategi, planlegging og gode reflekser som trengs for å lykkes. Pacman er ett av de mest vellykkede labyrintspillene. Det finnes en pedagogisk versjon av Pacman, PacWriter, som er laget for å trene maskinskrivingsferdigheter.

Sportspill: Disse spillene er simuleringer av populære idretter, for eksempel fotball, golf og basketball. Det finnes sportsspill med både to-og tredimensjonal grafikk. Disse spillene krever bruk av koordinasjon og strategi, særlig hvis spilleren må styre et helt lag. Både Nintendo Wii/ Wii Fit og Playstation Move har en rekke sportsspill der man bokstavelig talt beveger seg og deltar i sportsaktiviteter.

Racerspill: I disse spillene deltar spillerne i et løp med for eksempel en bil, motorsykkel eller et romskip. Racing Academy er basert på denne sjangeren, og brukes til å gjøre elevene bedre kjent med ingeniørkonsepter. Forskning har vist at dette dataspillet har hjulpet elever til å forstå ingeniørarbeid (Sandford og Williamson, 2004).

Rollespill (RPG): I disse spillene tar spillerne rollen som en avatar (oppdiktet fantasifigur). Denne figuren har flere særtrekk som kan utvikles i løpet av spillet, for eksempel helse, styrke og andre egenskaper.

RTS (sanntidsstrategispill)
: Disse spillene er i hovedsak basert på strategi. Spilleren styrer både økonomien og styrkene til en hær eller en befolkning, og de må ta raske strategiske avgjørelser. En undersøkelse utført av Jenkins og Squire (2003) viste hvordan Civilization III, et populært RTS-spill, kan brukes i undervisningen for å hjelpe elever å forstå geografi og historie.SimCity er et populært RTS-spill som gjør det mulig for spillerne å forstå byplanlegging.

FPS (skytespill i førstepersonssperspektiv): I disse spillene ser spillerne verden gjennom øynene til figuren de kontrollerer (førstepersonsperspektiv) og må kjempe mot fiender for å komme videre i spillet.

Disse spillene kan spilles på egen hånd eller i samarbeidsmodus. Disse spillene har ofte voldelig innhold, men hvis flere spiller på lag, kan de fordre samarbeid. Det er laget modifiserte versjoner av disse spillene til bruk i undervisning. Et eksempel er DimensionM, et FPS-spill som er laget for å hjelpe til med matematikkundervisning og oppmuntre elevene til å lære matematikk. Dette spillet har hatt en beviselig positiv effekt på karakterresultater og motivasjon (Kebritchi et al., 2008).

MMORPG (flerspillerspill på Internett): MMORPG-spill er en variant av rollespill der et stort antall spillere møter hverandre i en virtuell verden. Disse digitale spillene utgjør et verdifullt grunnlag for samarbeids- og utforskingsaktiviteter. Et svært populært eksempel er World of Warcraft.

Pedagogiske versjoner av eksisterende brettspill eller spørreprogram på TV finnes også. Et eksempel er Stu’s Double Jeopardy som er basert på det kjente TV-programmet Jeopardy. I klasserommet kan det brukes til å lære bort alle slags emner på en underholdende måte.

Eventyrspill: I disse dataspillene er handlingen i spillet historiebasert. Spillerne beveger seg gjennom en detaljert verden, samler inn gjenstander og løser oppgaver til de når det endelige målet. Denne spillsjangeren, som opprinnelig var tekstbasert, har nå spill med både todimensjonal (f. eks. King’s Quest) og tredimensjonal (f. eks. EverQuest) grafikk.




Linker og ressurser