Før du velger spill, er det viktig å forstå de forskjellige sjangrene som er tilgjengelige, og hva
som kjennetegner dem. I listen nedenfor deles spillsjangerne inn i kategorier og beskrives.
Potensielle bruksområder og fordeler i undervisningen er understreket.
Skytespill: I denne typen spill er målet å skyte motstanderne. Skytespill kan være statiske eller
bevegelige. I statiske skytespill er spillområdet begrenset til størrelsen på skjermen, mens i
bevegelige skytespill vises bare deler av spillområdet, og skjermbildet beveger seg horisontalt
eller vertikalt. Slåssespill hører også hjemme i denne kategorien. I disse spillene slåss spillerne
mot motstandere. I Skytespill er reflekser og koordinasjonsevne viktigere enn strategi.
Nyere dataspill i denne sjangeren, som
Re-Mission og
Immune Attack, brukes til å lære bort
grunnleggende konsepter i immunologi og kreftbehandling.
Ballspill: I disse spillene slår spillerne en ball rundt på skjermen. Ett av de første dataspillene
basert på dette prinsippet var
Pong. Det har kommet mange nye variasjoner siden den tid,
blant annet
Breakout, et spill der spillerne må slå en ball over hele skjermen for å ødelegge
mursteiner. Det har blitt laget noen pedagogiske spill i denne sjangeren, blant annet
10 Finger
Break Out, et spill som gir opplæring i maskinskriving.
Plattformspill: I disse spillene beveger spillerne seg gjennom et miljø ved å hoppe fra plattform
til plattform (derav navnet). Nintendo-spillet
Mario er et av de mest kjente plattformspillene i sin generasjon.
Plattformspill er vanligvis basert på øye-hånd-koordinasjon, og det finnes pedagogiske
utgaver av disse spillene som brukes til å undervise i geografi (f. eks.
Mario is Missing),
leseferdigheter (f. eks.
Mario’s Early Years: Fun with Letters) og maskinskriving (f. eks.
Mario
Teaches Typing).
Oppgavespill: I disse spillene må spillerne løse en oppgave for å komme videre i spillet.
Handlingen i spillet foregår vanligvis på et statisk skjermbilde. Tetris er ett av de mest kjente oppgavespillene.
Oppgavespill er i hovedsak basert på strategi. Det finnes pedagogiske versjoner
av oppgavespill som gir opplæring i matte (f.eks.
PrimeTime Adventure og
Rocky’s Boots).
Labyrinter: I disse spillene må spillerne finne veien rundt i en labyrint mens de jages av
fiender de må unngå. I disse spillene sees handlingen som oftest ovenifra, og det er
strategi, planlegging og gode reflekser som trengs for å lykkes.
Pacman er ett av de mest
vellykkede labyrintspillene. Det finnes en pedagogisk versjon av Pacman,
PacWriter, som
er laget for å trene maskinskrivingsferdigheter.
Sportspill: Disse spillene er simuleringer av populære idretter, for eksempel fotball, golf og
basketball. Det finnes sportsspill med både to-og tredimensjonal grafikk. Disse spillene krever
bruk av koordinasjon og strategi, særlig hvis spilleren må styre et helt lag. Både Nintendo Wii/ Wii Fit og Playstation Move har en rekke sportsspill der man bokstavelig talt beveger seg og deltar i sportsaktiviteter.
Racerspill: I disse spillene deltar spillerne i et løp med for eksempel en bil, motorsykkel eller et
romskip.
Racing Academy er basert på denne sjangeren, og brukes til å gjøre elevene bedre
kjent med ingeniørkonsepter. Forskning har vist at dette dataspillet har hjulpet elever til å
forstå ingeniørarbeid (
Sandford og Williamson, 2004).
Rollespill (RPG): I disse spillene tar spillerne rollen som en avatar (oppdiktet fantasifigur). Denne figuren har
flere særtrekk som kan utvikles i løpet av spillet, for eksempel helse, styrke og andre egenskaper.
RTS (sanntidsstrategispill): Disse spillene er i hovedsak basert på strategi. Spilleren styrer
både økonomien og styrkene til en hær eller en befolkning, og de må ta raske strategiske
avgjørelser. En undersøkelse utført av
Jenkins og Squire (2003) viste hvordan
Civilization
III, et populært RTS-spill, kan brukes i undervisningen for å hjelpe elever å forstå geografi og
historie.
SimCity er et populært RTS-spill som gjør det mulig for spillerne å forstå byplanlegging.
FPS (skytespill i førstepersonssperspektiv): I disse spillene ser spillerne verden gjennom
øynene til figuren de kontrollerer (førstepersonsperspektiv) og må kjempe mot fiender for å
komme videre i spillet.
Disse spillene kan spilles på egen hånd eller i samarbeidsmodus. Disse spillene har ofte
voldelig innhold, men hvis flere spiller på lag, kan de fordre samarbeid. Det er laget modifiserte
versjoner av disse spillene til bruk i undervisning. Et eksempel er
DimensionM, et
FPS-spill som er laget for å hjelpe til med matematikkundervisning og oppmuntre elevene til
å lære matematikk. Dette spillet har hatt en beviselig positiv effekt på karakterresultater og
motivasjon (
Kebritchi et al., 2008).
MMORPG (flerspillerspill på Internett): MMORPG-spill er en variant av rollespill der et stort
antall spillere møter hverandre i en virtuell verden. Disse digitale spillene utgjør et verdifullt
grunnlag for samarbeids- og utforskingsaktiviteter. Et svært populært eksempel er
World of Warcraft.
Pedagogiske versjoner av eksisterende brettspill eller spørreprogram på TV finnes også.
Et eksempel er
Stu’s Double Jeopardy som er basert på det kjente TV-programmet Jeopardy.
I klasserommet kan det brukes til å lære bort alle slags emner på en underholdende måte.
Eventyrspill: I disse dataspillene er handlingen i spillet historiebasert. Spillerne beveger seg
gjennom en detaljert verden, samler inn gjenstander og løser oppgaver til de når det endelige
målet. Denne spillsjangeren, som opprinnelig var tekstbasert, har nå spill med både todimensjonal
(f. eks.
King’s Quest) og tredimensjonal (f. eks.
EverQuest) grafikk.